100,00 kr.
Molières (1622-1673) klassiske komedie fra 1665 om den ikke-troende fritænker og troløse forfører Don Juan, der får sin efter den tids vurdering velfortjente straf fra de himmelske magter.
Out of stock
Molières (1622-1673) klassiske komedie fra 1665 om den ikke-troende fritænker og troløse forfører Don Juan, der får sin efter den tids vurdering velfortjente straf fra de himmelske magter. I ny oversættelse ved Per Aage Brandt og med efterskrift af samme. Uddrag fra bogen: Charlotte: Jøsses, det var da skisme et held, som a du lige var her te å griwe ind, Pjarrot. Pierrot: Jow da, ded er ræjdi, di var kuns en bette hursbred fra å drowne begg tow. Charlotte: Ku sårn en bette brise værkli få di hældt fulstændi åwrbords? Pierrot: Jow, se, Charlotte, jæ skæ sæj dæ mæ ræjn åur hvåssen a dæ li va som å dæ li va som å dæ gik tæ. For som ma sæjr, så va dæ mæj som fæk øw på dei, mæj vår ed å på dei fæk øw. Mæj å så fæde Luukas, å wi måred wås så dæjli mæ å så smid jård i fjæsed på wæranner, for hå Luukas æ så løkli få å så måre sæ, å mæ jæ æ åu li så løkli få å så mår mæ å smid mæ møj. Så dærfå lie mæns a dæ va meist mousomt, så såa jæ nåued dar lisom fjamsked hid å did daryd å som lisom narmed sæ æn bette smul. Og ded såa jæ værkli, lie tæ jæ plusli såa a jæ æk mier såa nåu som hæls. Jamæn Luukas, sae jæ så, jæ miener a dæ dær dæ æ nåu folk dar æ u å swøm. - Ja dæn æ gåu mæ dæj, då, då ka æk sie nåu som hæls, då æ fra di snøvs. - Næj, væ grød æ jæ ej, sa jæ, jæ sier wa jæ sier, å ded æ værkli folk. - Næj næj, sae ha, då hå fåd grød i di øwn. - Ska wi wæd, sae jæ, a jæ ek ha fåd grød i mi øwn, sae jæ, å te ded værkli æ folk, sae jæ som a dar swøm lie herhid? sae jæ. - We dæ søde grød, sae ha, jæ wæd å a ded æ løwn. - Åw kæj, sae jæ, ve då så wæd ti øre? -Ja ded ve jæ dælme, sae ha, å a då ka sie ed så smid jæ di pæng lie for di øwn. - Å me, jæ wa wærken sløw eller tåvli, så jæ smed tow blanke jenøre å fir towøre li få hå Luukas' øwn, lisså snarligen som om a jæ slugt en glas win; ved ded a jæ æ så hårti te å så sie mi snit å så slå te! Jæ west jo wa jæ gjår. Sæføli! Nå mæ lisså snar jæ ha gjårt de, så sier jæ di tow folk lisså klar, å dei wink å wink a we ska kom å hiælp. Å jæ tar føst di mang pæng jæ ha wunded. - Så, Luukas, sae jæ, då ka wæl sie a dei gør tæjn å winka, så la wos da hiælp. - Næj, sae ha, få di ha fåt mæ te å tau pæng! - A ha ble we, å jæ præked å ble åss we, mæ kuårt saut så fæk wc råwed wos daryd å råwed å råwed intel wc fæk fesked di op å slæwt hiem te wos å warmed op, å så tåw dei al kluns aw å wa hiel nøwn for lisom å tør. Å så kam dar tow te frå sam skiw, som a dar had rædded sei hiel alewn. Å så kam Mathurine såm a di kasted så temli kiærli øwn på... Å ded wa ded, mi Charlotte, ded wa sårn som a ded gik te.